Joakims vrangforestilinger

Etienne Zack som i går, den 20 januar, åpnet sin utstilling på Bergen Kunsthall, maler fra minnet. Det vanlige er å male fra fotografier. Etienne Zack tar det fra hukommelsen, noe er skarp, annet er mer uklart. Noe han får frem i sine malerier. .

Bergen Kunsthall åpnet i går en utstilling med Etienne Zack som er åpent til den 27. jan. Den heter According to this, og er i galleriet No. 5. Samtidig ble det åpnet en utstilling på Landmark med navnet Post_Modelism som skal vare frem til den 26. februar. Denne er av et bredt spekter av internasjonale kuntnere, og er kuratert av Sabine Dorscheid fra Galerie Krinzinger i Wien. De bruker i flere forskjellige medier og fokuserer på modellens rolle i kunsten. De viser den nye utviklinger og også et tilbakeblikk på 80- 90 tallet, da modeller, miniatyrer, leker og proteser ble iscenesatt i storformats-fotografier.

Etienne Zacks verk er surrealistiske stilleben. Canaderens medium er akryl og olje på lerret.Han tar sin hukommelse og skaper flotte bilder av den. Noe er diffust, noe er skarp, og annet er helt abstrakt. Motivene er urbane, og mye er søppel og verktøy. Han prøver å vise hvordan hukommelsen fungerer.

Post_modelism er et samarbeid mellom et tredve talls kunstnere. De viser hvordan man kan manipulere verden ved sine modeller. De iscenesetter sin egen virkelighet. Flere forskjellige medier er brukt som foto, arkitektur, design, video. Vi kan nevne kunstnere som engelskmennene Darren Neave og John Cake som lager sin verden med lego klosser. Peter Belyi bruker i verket "My Neighborhood" lysbilder til å bygge flere boligblokker i miniatyr. Det er en stor utstilling med mye forskjellig å se.

Man burde absolutt ta seg en tur innom Bergen Kunthall den neste uken.

Vel, av og til føler jeg før å være litt kulturhore, som min gode venn Karl OsKar brukte å kalle det. Så da jeg fant ut at det skulle være vernisaje på Bergen kunstmuseum, lokket jeg med meg en kompis, med løfter om gratis børst.
Det var en utstilling med Franske malere som hadde malt fra Normandie. Normandie har de skjønne farge kontarstene mellom hav, himmel og land. Franske malere har i årerekker inspiret norske malere. Utstillingen kunne friste med navn som Monet, Courbert og Villian.

Vel, jeg tror de fleste som var der faktisk var invetert, men jeg var klar for å deklamere at jeg var presse hvis noen skulle spørre. Vi kom litt før syv, og gikk å så på noen bilder. Før kompisen min gjorde meg oppmerksom hvor køen for børst var. Det var bra. Hadde den uteblitt hadde nok ikke han vært der mer en ti minutter.

Vel, i en lang kø av sositetsdamer, professorer, gamle menn i Sartre briller, søte kunstner jenter, fransk menn og sopere, skubbet vi fremover. These arrangements get out a certen breed of people. Når vi endelig hadde hver vårt glass i hånden, tok ikke det lang tid før kompisen min begynte å syte. - off, for mye folk, - off, noia.

Pluselig ble det stille, og det begynte å spille på flygelet. en prelud av et slag. Og Hermann Friele stilte seg der fremme Etterpå begynte en mann å prate, først på norsk, og så på fransk, og til sammen har vi vel et år med fransk, og vi forsto hordaland og normandie. Det så ut som Herman kjedet seg også.

Etter 10 minutter med fransk tale av ambasadøren klarte ikke kompisen min mer og sa "neij, ditta går ikkje, fe noia, stikke" Sto der to minutter til og stakk jeg også.

Så, gå på utstillingen, og dropp franskmennene...