Joakims vrangforestilinger

Naked Lunsh av William Burroughs

I 1959 kom Naken lunsj, som den heter på norsk ut, og ble en skandale. Den ble forsøkt bannlyst i USA for blasfemi, men ingen rettsinstans ville gjøre det. Det ble også det store gjennombruddet for Burroughs.

Hovedpersonen er William Lee, Burroughs alterego, som gjennomgår en avrusningskur for heroinmisbruk. Boken er laget av Burroughs dagboks nedtegnelser i misbruksperioden. Den er litt strek kost til tider, med perverse skildringer av ejakuleringer ved kveling for å nevne noe. Strek kost i dag som for 46 år siden. Den har også en del homoerotiske skildringer, noe som nok har med Burroughs legning, men som ikke på noen måte er støtende for noen i 2005.

Hovedtemaet i boken er Junk, som da er alle former for morfinholdige stoffer. Vi møter Lee som er narkoman, og andre sprøe karakterer; Dr. Benway, en kynisk kvakksalver, Bradly kjøperen, Doc Parker, en sjømann, hans venn Bain Gains, John og Mary, A.J., og Hassan og flere.

Boken er surrealistisk og fremmedgjørende. Det er ikke en sammenhengende historie. Den gjentar ofte avsnitt flere ganger i teksten og man får en nesten kafkaisk følelse av fremmedgjøringen. Både i hospitalet og i friland. Det virker også som det skildrer en nesten infernoaktig tilværelse av marerittaktig skrekkfylte scener. Men der er også en god porsjon sort humor og satire.

Selv om det kan hende det er litt hard kost for noen, og ikke akkurat passer for alle, så er det en av de beste bøkene jeg har lest i år.

THE RUM DIARYS av Hunter S. Thompson

I The Rum Diarys møter vi Paul Kemp som er journalist, og drar fra New York til Pourto Rico for å starte sin jobb i den engelskspråklige The News. Han er en alkoholisert journalist og som de fleste amerikanere tror han at han eier verden.

Boken skildrer slutten av 1950 tallets karibien, ett før-Castro-og-cubakrisen-karibien. Her er det fine strender, varmt og ROM.
Nok ikke så langt fra dagens, men litt mer amerikansk vennlig.
The News er et korthus som holder på å falle sammen, og de ansatte er en gjeng lassaroner, galninger og drankere. Redaktøren låner penger over alt for å holde den gående.

De ansatte holder på fritiden til på Al`s, et usselt vannhull som serverer øl, rom og hamburgere til en billig penge. Det tar ikke lang tid før Paul Kemp mister all sin integretet (om der noen gang var noen) og begynner å rote alt til for seg selv med god hjelp av sine kollegaer. Romdrikking og alt hva det fører med seg.

En kjempe god scene fra boken er den hvor Kemp er på flyet og for å forsøke og få kontakt med en søt amerikansk jente og ender opp med å banke en gammel mann. Eller hvordan de skikanerer lokal befolkiningen.

Hunter Thompson forteller en kjempegod første persons fortelling av Kemp, med sine sedvanlige fargerike skildringer så man lurer på om det er sanne eller fiksjon.

Det er bare å glede seg til filmatiseringen kommer på nyåret med Johnny Depp som Paul Kemp, og hvis dere ikke klarer å vente, les boka!!

Neste bok: William Burroughs: Naked Lunsh

Jeg vet ikke om dere har ventet på den men det har ihvertfall jeg. Men nå er vente tiden over. Det nye Belle and Sebastian albumet er kommet, The life pursuit. Ikke offisielt ennå, den 10. januar i uk, men likevel, jeg har det nå. Og til alle som skal syte over nedlasting, jeg kommer til å kjøpe albumet når det kommer til Norge likevel. Det har ikke kommet en ny CD fra belle and sebastian siden Dear catastrofe waitress fra 2003. Siden det har vi fått et album med ep-ene, men hvem vil jo ha dem, vi har dem jo fra før.

Så dette er som juleaften. En ordentlig en. 13 nye sanger. Godt, var nesten lei av de andre.

Det er ikke mye som får meg i bedre humør en nye Belle and Seb sanger. Men det er noe nytt på dette albumet. Det er et ett eller annet. De har rocka det opp litt, og det minner meg om et eller annet jeg ikke helt kan sette fingeren på...og det irreterer meg litt...