Joakims vrangforestilinger

HUNTER STOCKTON THOMPSON

18. juli 1937- 20. februar 2005

Han er en kjent amerikansk forfatter og journalist. Han mest kjente bok er nok Fear and loathing in Las Vegas fra 1971. Han skrev med en uklar linje mellom skribenten og subjektet, fiksjon og ikke-fiksjon. Han er også opphavet til gonzo-journalistikken. Det går ut på å bruke litterære hjelpemiddel i reportasjen, i stedet for den strenge objektive rapporteringen. Gjerne for å vise stemningen ved stedet eller det som skjer. Rapporteren og hans søken etter informasjon er sentralt. Selv om Thompson ofte brukte alkohol og dop, er ikke dette det handler om.

Hunter ble født og vokste opp i Luiseville, Kentucky. I 1956 kom han i trøbbel med loven og som del av straffen måtte han bli med i U.S. Air Force. Her begynte han som sportsjournalist. Da han dimmet flytte han til New York City, hvor han gikk på Colombia Grade School of Journalsm og levde et Beat-inspisert liv.

Senere freelanset han i karibien og i Sør Amerika for diverse amerikansk dagspresse, deriblant The nastional observer. I denne tiden skrev han Prince Jelly og The Rum Diarys .

I 1965 fikk han forespørsel om å skrive om Hells Angels av The Nation. Så han levde med dem et år. Da Hells Angels fant ut at han kanskje tjente penger på skrivingen sin ville de ha sin del, Hunter nektet og det ble bråk. Etter artikkelen fikk Hunter flere boktilbud, og i 1966 gav han ut Hells Angles, the strange and terrable saga of the outlaw motorcycle gangs.
Sent på 60-tallet tok han en ”doktorgrad” i helligdom fra en postordre kirke i San Fransico. Han refererte ofte etter dette om seg selv som ”the good doctor”.

På 70 tallet begynte han å jobbe for Rolling Stones Magazine. Han skrev blant annet Fear and loathing in Las Vegas, A savage journay to the heart of the American dream. Det er en første personsfortelling om en journalist og hans advokat som ved hjelp av store mengder LSD, eter, adrenecrome og marihuana og andre rusmiddeler er på leting etter den amerikanske drøm. Denne kom ut i 71, i 72 skrev han Fear and Loathing on the Campain trail `72, der han skriver en rekke artikkeler for Rolling Stone under valgkampanjen til Richard M. Nixon og Senator George. McGovern.

Han debuterte i Rolling Stone med en artikkel han hadde skrevet om da han stilte til valg som sheriff i Pekin County som Freak power. Han tapte med få stemmer. Hans valgløfter var promotering av avkriminalisering av narkotika og salg av narkotika, ødelegge veien og bygge sykkelstier, og omdøpe Aspen, Colerado til The Fat City, blant andre ting.

Hans siste bok var Kingdom of Fear, som var en sint kommentar til slutten av det amerikanske århundret. Han var glad i våpen, og var kjent for å alltid ha en tønne med krutt stående i kjelleren.

20. februar i år skjøt han seg. Det var ikke av depresjon, men at han hadde en sviktende helse. Foruten om skadene av hans enorme inntak av Chivas Regal, var der en forestående hofteoperasjon han ikke ville ta. Han ble 67 år gammel.


Noen bøker;
Hells Angels, Fear and loathing in Las Vegas, , Fear and loathing on the campaign trail 72, The curse of Lono, Songs of the doomed, Prince jelly, Genaeration of swine, The great shark Hunt, Better than sex, The rum diarys, The proud highway, Kingdom of fear.

Buy The Ticket, Take The Ride!

Å se king kong sloss mot dinosurer er verdt kinobiletten

Peter Jackson har gjort det igjen. Han skaper en film som ingen kan gå glipp av.
Det er ikke for ingenting han vant 3 Oscar. Og nå gjør han det igjen, får folket til å springe på kino i førjulstiden, akkurat som med Ringenes Herre.

Det hele starter i New York, det er forbudtid og mange går arbeidsledige. Annie (Naomi Watts) jobber med vandeville, men teateret blir stengt. Carl Denham (Jack Black) er en slesk filmregijsør som er som får kuttet sponsingen. Han finner Annie og overtaler henne til å bli med til Singapore for å spille inn filmen sin. Det han ikke forteller er at han har funnet et kart fra en øy som ennå ikke er oppdaget.

Filmingen er helt utrolig. Og scenene fra New York fra 1930 tallet er fantastiske. Time Square med Chervolet reklamer, t- Forder skyskrapere som blir reiste. De beste er på slutten når man ser New York i luft perspektiv etter King Kong har klatret opp i Empire State Building.

Andre scener er fra denne uoppdagede øyen. Jackson har skapt sin egen verden, noe han tidligere har visst å få til. Fantasi er hans sjanger. Her er King Kong på toppen av næringskjeden, og scenen hvor han sloss mot tyranusaurus rexer er fantastisk.

Selv om effektene må ha mye av æren for at det er en så bra film som det er, så har den også gode skuespiller prestasjoner. Naomi Watts gir oss en utrolig fattig jente fra New York som blir venn med en 8 meter gorilla. Jack Black spiller veldig troverdig i rollen som den sleske filmregisøren Carl Denham. Og Andy Sekins er King kong og kokken på båten, der nok rollen som King Kong er den som blir lagt merke til.

Hva venter du på… spring å se den. Åpner i morgen(14.desember)

Joakim ser julefilmer del II

Narnia, løven, heksen og kleskapet.

Disney har filmatisert denne fortellingen om Narnia. De forteller historien godt, men det passer nok best for de yngre seerne. Jeg fikk svært lite ut av den.

Susan, Peter, Edmund og Lucy er søsken og blir sendt bort fra London, som blir bombet av Tyskerne. De blir sendt til et stort hus på landet hvor de skal bo hos en professor. Mens de leker gjemsel, gjemmer Lucy seg i kleskapet og oppdager det magiske landet Narnia. Et land med fauner, hekser, dverger, og snakkende dyr.

Vi kjenner alle historien, den har gått hver påske nå i mange år. Til forskjell fra serien har dyrene blitt mer levende ved digitale hjelpemidler, og det er ikke lenger mennesker i en bever eller løvekostyme. Men det er en kjedelig historie, og den er full av dødtid. Man sitter å venter på noe mer som aldri kommer.

Så hvis dette er ditt valg av film som skal sees i julen, bli hjemme!!!