Joakims vrangforestilinger

I flytende bjørn, den nyeste boken til Frode Grytten er vi atter i Odda. Vi møter Robert, en sliten journalist som jobber på lokalkontoret til BT i Odda. Der har skjedd et mord, og stille Odda er i kaos. Det strømmer på med journalister fra alle aviser, TV-kanalar og nyhetsbyrå.

Odda er en bygd som holder på å gå under. Aluminiumsverket er lagt ned og mange er arbeidsledige. Når mordet skjer peker alt på asylsøkerne. En ung gutt blir presset av vegen og havner på sjøen. Og Robert som er lokal og kjenner alle som bor i Odda vil være forsiktig med det som blir skrevet. Mens tabloider ikke eier skam.

Mediekritikk

Boken er full av mediekritikk. For eksempel VG som ikke bryr seg om hvem de fornermer for saken sin, og BT-redaktøren som skal ha sagt at det leserne vil er å kunne lese avisen ferdig mens de sitter på do. Både VG og Dagbladet identifiserer den avdøde uten familiens godkjenning, og identifiserer også de mistenkte asylsøkerne.

Kynisk journalist

Robert er en kynisk journalist med egne problem. Han er ikke interessert i å dekke saken som BT vil, og lurer seg unna. Han har problem nok med damen han elsker, som også er kona til broren. Etter hvert har han en egen etterforskning, og finner ut ting ingen andre har sett på. Samstundes holder media et sirkus uten like og arrangerer anti-rasismetog og setter søte blondiner til å legge blomstrer på staden der gutten kjørte utenfor.

Svart roman

Det er en svart roman. Vi tilbringer mye tid med Robert i Volvoen hans, og hører på alle tinga han vil si, men ikke sier. Det er den flotteste sommeren på årevis og Grytten gir oss en kynisk protagonist for å fortelle historien. Det er en grei roman, men ingen Bikubesong.

Nedenom og hjem av Charles Bukowski


En annenledes og trist barndomsroman. Vi møter Henry Chinanski som vokser opp i et lavere middelklasseniljø med sine tyske foreldre.
Han blir banket av sin far fra han er 3 år gammel, og blir mobbet på skolen. Han er kvisete og arrete, og han føler seg fremmedgjort.
Han får seg ikke venner og jenter liker han ikke. Han vosker opp til å bli en bitter og venneløs ung mann. Kranglefant, drunkenbolt og slask.
Faren kaster han ut fordi han finner ut at han vil bli forfatter, men det bryr ikke han, han hater sine foreldre. Han klarer ikke å holde på en jobb, og
han drikker og krangler.

Nedenom og hjem er en selvbiografisk roman om Charles Bukowskis egen oppvekst i Los Angeles som utilpasset barn og ungdom. Kunstner og dranker. Den er skrevet med samme nådeløshet som Bikowski levde livet sitt. Og med er spekket med kjennemerket hans, den svarte humoren. Han betrakter lidelsen i våre liv og spytter på den.

Handlingen foregår i Los Angeles på 20 - 30 tallet. Det tar oss gjennom hans oppvekst med en far som banker han flere ganger i uken, klassekameratene som mobber og banker han og taperene som tiltrekkes av han siden han er en enstøing. Han er en enstøing fordi faren nekter han å leke med barna i nabolaget. Han ser ikke noe grunn til å være som de andre. Han misliker taperne som kommer for å være sammen med han. Han er et null, blir alltid valgt sist i ballspill. og den siste til å få vite alt. Han hater sin far fordi han banker han, og sin mor for hun ikke gjør noe.

Han blir eldre og blir en kåt tenåring, men han usedvanlig med kviser og vet han er stygg og jenter ikke vil ha noe med han å gjøre. Han gjør ingen insatts på skolen, og hater de søte guttene. Han blir frekk og stor ikjeften. Det er hans måte å være på, han bryr seg ikke om hva jentene synes, de liker ikke han likevel. Han begynner på High School, men ikke der de få kameratene hans går, faren sender han på en skole for rike barn, han vil virke rik. Faren er for stolt til å vise naboene at han ikke har jobb, og hver dag tar han bilen og kjører avsted og kommer tilbake om kvelden. Henry hater denne skolen, der er rike barn med sine kabroleter og fine klær som får de pene jentene, mens han selv er stygg og har stygge klær og får femti cent i uka.

Han får sparken fra jobber, etterhvert begynner han på collage for at faren ikke synes at det skal se ut som han er en slask. Han er ambisjonsløs og vet han er fattig og vil alltid være det. Det eneste han ønsker seg er et sted han kan sove og drikke seg til søvn. Han havner hele tiden oppi trøbbel, og blir til slutt kastet ut hjemmefra. Han dropper ut av collage etter to år på journalistikk. Han bor på et lugubert rom, og drikker og har ingen ambisjoner, han vil bli forfatter, men kjøper helder vin for pengene enn å kjøpe frimerker for å sende inn det han skriver.

Tiden Norsk Forlag
Boken utkom i 1982 under tittelen Ham on Rye

Vel, av og til føler jeg før å være litt kulturhore, som min gode venn Karl OsKar brukte å kalle det. Så da jeg fant ut at det skulle være vernisaje på Bergen kunstmuseum, lokket jeg med meg en kompis, med løfter om gratis børst.
Det var en utstilling med Franske malere som hadde malt fra Normandie. Normandie har de skjønne farge kontarstene mellom hav, himmel og land. Franske malere har i årerekker inspiret norske malere. Utstillingen kunne friste med navn som Monet, Courbert og Villian.

Vel, jeg tror de fleste som var der faktisk var invetert, men jeg var klar for å deklamere at jeg var presse hvis noen skulle spørre. Vi kom litt før syv, og gikk å så på noen bilder. Før kompisen min gjorde meg oppmerksom hvor køen for børst var. Det var bra. Hadde den uteblitt hadde nok ikke han vært der mer en ti minutter.

Vel, i en lang kø av sositetsdamer, professorer, gamle menn i Sartre briller, søte kunstner jenter, fransk menn og sopere, skubbet vi fremover. These arrangements get out a certen breed of people. Når vi endelig hadde hver vårt glass i hånden, tok ikke det lang tid før kompisen min begynte å syte. - off, for mye folk, - off, noia.

Pluselig ble det stille, og det begynte å spille på flygelet. en prelud av et slag. Og Hermann Friele stilte seg der fremme Etterpå begynte en mann å prate, først på norsk, og så på fransk, og til sammen har vi vel et år med fransk, og vi forsto hordaland og normandie. Det så ut som Herman kjedet seg også.

Etter 10 minutter med fransk tale av ambasadøren klarte ikke kompisen min mer og sa "neij, ditta går ikkje, fe noia, stikke" Sto der to minutter til og stakk jeg også.

Så, gå på utstillingen, og dropp franskmennene...