Joakims vrangforestilinger

I flytende bjørn, den nyeste boken til Frode Grytten er vi atter i Odda. Vi møter Robert, en sliten journalist som jobber på lokalkontoret til BT i Odda. Der har skjedd et mord, og stille Odda er i kaos. Det strømmer på med journalister fra alle aviser, TV-kanalar og nyhetsbyrå.

Odda er en bygd som holder på å gå under. Aluminiumsverket er lagt ned og mange er arbeidsledige. Når mordet skjer peker alt på asylsøkerne. En ung gutt blir presset av vegen og havner på sjøen. Og Robert som er lokal og kjenner alle som bor i Odda vil være forsiktig med det som blir skrevet. Mens tabloider ikke eier skam.

Mediekritikk

Boken er full av mediekritikk. For eksempel VG som ikke bryr seg om hvem de fornermer for saken sin, og BT-redaktøren som skal ha sagt at det leserne vil er å kunne lese avisen ferdig mens de sitter på do. Både VG og Dagbladet identifiserer den avdøde uten familiens godkjenning, og identifiserer også de mistenkte asylsøkerne.

Kynisk journalist

Robert er en kynisk journalist med egne problem. Han er ikke interessert i å dekke saken som BT vil, og lurer seg unna. Han har problem nok med damen han elsker, som også er kona til broren. Etter hvert har han en egen etterforskning, og finner ut ting ingen andre har sett på. Samstundes holder media et sirkus uten like og arrangerer anti-rasismetog og setter søte blondiner til å legge blomstrer på staden der gutten kjørte utenfor.

Svart roman

Det er en svart roman. Vi tilbringer mye tid med Robert i Volvoen hans, og hører på alle tinga han vil si, men ikke sier. Det er den flotteste sommeren på årevis og Grytten gir oss en kynisk protagonist for å fortelle historien. Det er en grei roman, men ingen Bikubesong.