Joakims vrangforestilinger

Vel, av og til føler jeg før å være litt kulturhore, som min gode venn Karl OsKar brukte å kalle det. Så da jeg fant ut at det skulle være vernisaje på Bergen kunstmuseum, lokket jeg med meg en kompis, med løfter om gratis børst.
Det var en utstilling med Franske malere som hadde malt fra Normandie. Normandie har de skjønne farge kontarstene mellom hav, himmel og land. Franske malere har i årerekker inspiret norske malere. Utstillingen kunne friste med navn som Monet, Courbert og Villian.

Vel, jeg tror de fleste som var der faktisk var invetert, men jeg var klar for å deklamere at jeg var presse hvis noen skulle spørre. Vi kom litt før syv, og gikk å så på noen bilder. Før kompisen min gjorde meg oppmerksom hvor køen for børst var. Det var bra. Hadde den uteblitt hadde nok ikke han vært der mer en ti minutter.

Vel, i en lang kø av sositetsdamer, professorer, gamle menn i Sartre briller, søte kunstner jenter, fransk menn og sopere, skubbet vi fremover. These arrangements get out a certen breed of people. Når vi endelig hadde hver vårt glass i hånden, tok ikke det lang tid før kompisen min begynte å syte. - off, for mye folk, - off, noia.

Pluselig ble det stille, og det begynte å spille på flygelet. en prelud av et slag. Og Hermann Friele stilte seg der fremme Etterpå begynte en mann å prate, først på norsk, og så på fransk, og til sammen har vi vel et år med fransk, og vi forsto hordaland og normandie. Det så ut som Herman kjedet seg også.

Etter 10 minutter med fransk tale av ambasadøren klarte ikke kompisen min mer og sa "neij, ditta går ikkje, fe noia, stikke" Sto der to minutter til og stakk jeg også.

Så, gå på utstillingen, og dropp franskmennene...