Joakims vrangforestilinger

Naked Lunsh av William Burroughs

I 1959 kom Naken lunsj, som den heter på norsk ut, og ble en skandale. Den ble forsøkt bannlyst i USA for blasfemi, men ingen rettsinstans ville gjøre det. Det ble også det store gjennombruddet for Burroughs.

Hovedpersonen er William Lee, Burroughs alterego, som gjennomgår en avrusningskur for heroinmisbruk. Boken er laget av Burroughs dagboks nedtegnelser i misbruksperioden. Den er litt strek kost til tider, med perverse skildringer av ejakuleringer ved kveling for å nevne noe. Strek kost i dag som for 46 år siden. Den har også en del homoerotiske skildringer, noe som nok har med Burroughs legning, men som ikke på noen måte er støtende for noen i 2005.

Hovedtemaet i boken er Junk, som da er alle former for morfinholdige stoffer. Vi møter Lee som er narkoman, og andre sprøe karakterer; Dr. Benway, en kynisk kvakksalver, Bradly kjøperen, Doc Parker, en sjømann, hans venn Bain Gains, John og Mary, A.J., og Hassan og flere.

Boken er surrealistisk og fremmedgjørende. Det er ikke en sammenhengende historie. Den gjentar ofte avsnitt flere ganger i teksten og man får en nesten kafkaisk følelse av fremmedgjøringen. Både i hospitalet og i friland. Det virker også som det skildrer en nesten infernoaktig tilværelse av marerittaktig skrekkfylte scener. Men der er også en god porsjon sort humor og satire.

Selv om det kan hende det er litt hard kost for noen, og ikke akkurat passer for alle, så er det en av de beste bøkene jeg har lest i år.