Joakims vrangforestilinger

vel, noen som lurer på hvordan desse tegningene ser ut så fant jeg en fin link...http://face-of-muhammed.blogspot.com/

store fine bilder av alle karikaturane...jaja...får no håpe jeg ikke får en fatwa mot meg jeg også...søke eksil i NY jeg også da, sammen med Salman Rushdie...

Ikke særlig moro med Dick and Jane

Dette er en nyinnspilling av 70-tallsklassikeren med samme navn. Denne gang er det Jim Carrey og Tea Leony som spiller Dick and Jane. Komedien handler om en familie som mister jobben og tyr til ran for å betale regningene.

Handlingen foregår i en by i USA i år 2000. Dick er jobber i et stort firma, og siste dag før hele selskapet blir erklært konkurs får han jobb som visedirektør. Dick får æren av å prate på moneytalk, et TV-program for finansverdenen. Det han ikke vet er at sjefen har kjørt storbedriften konkurs, og det er dette han skal snakke om på TV. Dette gjør han og mange andre arbeidsledige. Jobbmarkedet blir sprengt og etter måneder med ubetalte regninger er det ikke annet å gjøre enn å ty til ran.

Sprøe Jim Carrey

Som alltid dukker Jim Carrey opp i de merkeligste situasjoner og gjør sine grimasjer og sprøe fakter. Han synger i heisen, blir kastet ut av landet med ulovlige innvandere, skal ha iskaffe når han raner en kafe, og andre surrealistiske ting som skal være morsomme.

Det har de siste årene vært mange nyinnspillinger av gamle komedier, Starshy and Hutch er vel den som har kommet best ut av det. Men denne holder ikke mål. De eneste morsomme i denne filmen er de skulte kommentarene til den amerikanske økonomen ved millenniums skifte.

Nok er nok

Historien i seg selv er grei nok, selv om at folk blir desperate og må ty til kriminelle handlinger for å betale regningene sine kan være smakløst å basere en komedie på. Og når skal verden bli lei av Carreys gummiansikt og sære kropps bevegelser. Det har holdt oppe mange av filmene han har vært med i de siste 12 årene, men det er intet nytt under solen. Vi har sett dette før, og det er oppbrukt.

Så for å igjen selge oss ennå en film kun med Jim Carreys gummiansikt, får det treningkast to

Etienne Zack som i går, den 20 januar, åpnet sin utstilling på Bergen Kunsthall, maler fra minnet. Det vanlige er å male fra fotografier. Etienne Zack tar det fra hukommelsen, noe er skarp, annet er mer uklart. Noe han får frem i sine malerier. .

Bergen Kunsthall åpnet i går en utstilling med Etienne Zack som er åpent til den 27. jan. Den heter According to this, og er i galleriet No. 5. Samtidig ble det åpnet en utstilling på Landmark med navnet Post_Modelism som skal vare frem til den 26. februar. Denne er av et bredt spekter av internasjonale kuntnere, og er kuratert av Sabine Dorscheid fra Galerie Krinzinger i Wien. De bruker i flere forskjellige medier og fokuserer på modellens rolle i kunsten. De viser den nye utviklinger og også et tilbakeblikk på 80- 90 tallet, da modeller, miniatyrer, leker og proteser ble iscenesatt i storformats-fotografier.

Etienne Zacks verk er surrealistiske stilleben. Canaderens medium er akryl og olje på lerret.Han tar sin hukommelse og skaper flotte bilder av den. Noe er diffust, noe er skarp, og annet er helt abstrakt. Motivene er urbane, og mye er søppel og verktøy. Han prøver å vise hvordan hukommelsen fungerer.

Post_modelism er et samarbeid mellom et tredve talls kunstnere. De viser hvordan man kan manipulere verden ved sine modeller. De iscenesetter sin egen virkelighet. Flere forskjellige medier er brukt som foto, arkitektur, design, video. Vi kan nevne kunstnere som engelskmennene Darren Neave og John Cake som lager sin verden med lego klosser. Peter Belyi bruker i verket "My Neighborhood" lysbilder til å bygge flere boligblokker i miniatyr. Det er en stor utstilling med mye forskjellig å se.

Man burde absolutt ta seg en tur innom Bergen Kunthall den neste uken.